Viktigheten av OKR

Når man skal starte med et nytt prosjekt som for eksempel nettbutikken vi skal lansere, er det viktig at vi har måter vi kan motivere oss på og vi må kunne følge fremdriften vår. Vi har tatt i bruk OKR og skal rapportere jevnlig hvordan vi ligger an med målene vi har satt oss.

Hva er OKR?

OKR – objective (ambisjon) key results (konkrete mål) er et system man bruker for å styre målene sine, slik at man får gjennomført ideene sine! Ved å bruke OKR skaper man samarbeid og engasjement rundt konkrete målsetninger. Det handler om at man skal jobbe sammen mot et felles mål. Målet skal bli en felles prioritet og retning, og alle i organisasjonen samarbeider.

Objective

Objectives er som sagt ambisjon. Det skal være en enkel og ambisiøs setning som sier hva man ønsker å oppnå og skal beskrives slik at alle kan forstå den.

Key results

Key results, de konkrete delmålene besvarer sannsynligheten for at man når målene man har satt seg og hvor langt man har kommet. Det er det tallene bak key results står for. Key results kan både beskrive resultater og aktiviteter. Det er mange bedrifter som har tatt i bruk OKR. Noen eksempler er Netflix, Google, Walmart og Airbnb.

Målene man setter seg skal ikke være for enkle, for man skal revurdere måten man tenker og arbeider på, men alle skal kunne bidra til å nå målene.

OKR - The Ultimate Guide For Executive Leaders
https://aktiasolutions.com/okr-guide/

Eksempel på OKR

Objective: Opprette en velfungerende nettbutikk fra første klikk til avsluttende salg.

KR1: Få 20 salg innen semesterslutt (5/10)
KR2: 
Få 800 følgere totalt på tvers av sosiale medier(5/10)
KR3: 
Få 20 abonnementer på nyhetsbrev innen semesterslutt (5/10).

Dette er en OKR vi satte opp i forbindelse med nettbutikken vi skal lansere. Da vi satte opp denne, var vi ikke helt sikre på hvordan ting kom til å bli, men etter å ha fått begynt på prosjektet og blitt litt klokere på hvilket produkt vi ville selge endret vi på OKR. For øyeblikket ser den slik ut:

Objective: Opprette en velfungerende nettbutikk fra første klikk til avsluttende salg. Få god oversikt og kunnskap underveis i utviklingen av nettbutikk, med fokus på salg og epostmarkedsføring. 


KR1: Lansere en fullt fungerende nettbutikk (8/10).
KR2: 
Få 20 salg innen semesterslutt (4/10).
KR3: 
Få 600 følgere totalt på tvers av sosiale medier innen slutten av semesteret(5/10).
KR4: Få 40 abonnementer på nyhetsbrev innen semesterslutt (8/10).
KR5: 
Vi skal alle sitte igjen med god kunnskap om brukte hjelpemidler underveis og hvordan prosessen foregikk (7/10). KR6: Jobbe oss til muligheten om å kunne videreutvikle design og nettbutikken vår (3/10).

Her ser man at vi er godt i gang med å lansere en fullt fungerende nettbutikk, og sannsynligheten for at det skjer er veldig stor. Det samme gjelder det å få 40 abonnementer på nyhetsbrev, for vi er allerede halvveis! Vi må forsatt stå på og jobbe hardt, så kanskje vi tilslutt klarer å fullføre KR6 også!

Fordeler ved bruk av OKR

Ved å ta i bruk OKR kan man redusere tiden man bruker på å sette mål, noe som gir muligheter til å bruke mest tid på å faktisk jobbe mot målene. OKR gir mulighet til å endre eller oppdatere målene underveis slik at man slipper å kaste bort tiden sin på det. Ved å kun ha ett visst antall mål, får man god kontroll og oversikt over hva som faktisk skal jobbes mot. Alle ansatte får vite hva strategien er, noe som gjør at de blir disiplinerte og fokuserte. De ansatte blir også mer motivert ved at man i fellesskap skal nå målene, og at alle kan bidra på hver sin måte.

Min erfaring med OKR

Som jeg har skrevet tidligere ble jeg litt satt ut da jeg så at eksamensoppgaven var å lansere en nettbutikk, men etter at vi tok i bruk OKR synes jeg ting går mye bedre. Det er ganske greit og enkelt å sette opp. Ved å jevnlig oppdatere og rapportere OKR får vi god oversikt over fremgangen vår og hvordan vi ligger an i forhold til ambisjonen vår. For min del hjelper det også på å holde meg motivert og konsentrert for da har jeg kontroll og jeg liker å jobbe mot konkrete mål.

//Hva tenker dere om OKR?

Kilder

https://inevo.no/blogg/okr-et-system-for-gjennomforing/

https://sprint.no/artikler/okr-malstyring-for-smidige-selskaper

Lansering av nettbutikk

Heihei!

Da var vi i gang med siste delen av semesteret som handler om digital markedsføring! På tirsdag hadde vi første forelesning over Zoom hvor vi gikk gjennom blant annet OKR, merkevarebygging og litt om LinkedIn. Mitt førsteinntrykk av denne dele av semesteret er egentlig ganske bra! Foreleser Karl Philip Lund virker som en flink foreleser og jeg ser frem til å lære mer fra han.

Når jeg først så eksamenen vi skal løse i gruppe ble jeg ganske overveldet. Vi skal blant annet lage en nettbutikk, markedsføre oss og analysere data, og jeg har jo null erfaring med noe av det. Men, etter at jeg fikk sett forelesningen fikk jeg samla tankene og ble mer motivert for å få det til. Dette skal vi som gruppe klare sammen, vi er tre hoder der alle sitter med forskjellig kunnskap og kompetanse, så dette skal vi klare å få til – jeg gleder meg til sluttresultatet!

«Brisen»

På tirsdag hadde vi også gjesteforelesere som gå oss mye bra informasjon jeg kan ta lærdom av. Ola Bjørnes Olsen og Marius Schafferer har vært i samme posisjon som oss og måtte også lage en nettbutikk. De startet «Brisen», en nettbutikk der de selger klær til alle.

brisen.
https://brisenshop.no/

De fortalte blant annet om hvordan de kom frem til konseptet og hva som funket bra og dårlig under prosessen fra start til slutt. De kom med masse tips og triks som er til god hjelp nå som vi også skal lage en nettbutikk. En ting som er viktig er å komme i gang med en gang og samle all informasjon. Vi trenger all trafikken vi kan få for å kunne analysere det senere.

De snakket også en del om var hvordan de markedsførte seg. Det var blant annet gjennom Instagram, Facebook og nyhetsbrev på epost. En annen ting de prøvde var såkalt micro-influencing der man deler ut rabattkoder til bekjente som igjen har mange bekjente. Det viste seg at alt gikk bra for dem og de har fortsatt nettbutikken i dag.

Personlig merkevarebygging

Julie Melby Foss snakket om personlig merkevarebygging, noe som var veldig interessant å høre om. I den sammenhengen er jo LinkedIn gull verdt! LinkedIn er jo det stedet der du kan markedsføre deg selv, komme i kontakt med potensielle arbeidsgivere og få et bredt nettverk. Hun understrekte 8 punkter som er viktig for en bra LinkedIn-profil. Førsteinntrykk, profilbilde, kontaktinformasjon, sammendrag, ferdigheter, anbefalinger og interesser og aktivitet. Ved å tørre å være frempå, knytte kontakt og dele/publisere innlegg har man en god sjanse til å kapre drømmejobben.

Linkedin Logo | The most famous brands and company logos in the world
https://logos-world.net/linkedin-logo/

OMA-modellen

En annen ting Julie snakket om som jeg synes virket ganske interessant, er OMA-modellen.

https://inevo.no/oma-modellen/

OMA-modellen løser de typiske konsulentutfordringene. Det kan være utfordringer i forhold til planlegging, prioritering, utførelser og analysering av markedsføringskonsulenter. Bedrifter ansetter konsulenter, men de er ofte for langt unna. Derfor har INEVO utviklet denne modellen. En operativ markedskonsulent kobles til en kunde og har kontakt med denne kunden i 1-3 dager i uka. Fordelene ved å bruke OMA er at man unngår spesialister som bare ser for seg en løsning og mangler faglig bredde. En OMA er ofte en nyutdannet og ønsker å lære hvordan digital markedsføring faktisk fungerer i praksis.

En OMA har mange ulike arbeidsoppgaver og kan bestå av å håndtere sosiale medier, sende ut nyhetsbrev eller skrive tekster til en nettside. Et fagmiljø holder seg oppdatert på teknologi, og støtter OMAen og fyller inn eventuelle kompetansegap. En OMA er en førstelinje for alle digitale aktiviteter.

Jeg gleder meg!

Som sagt, ble jeg veldig motivert etter å ha sett første forelesning og jeg håper og tror at vi kommer til å klare å løse oppgaven på en god måte. Det kommer til å bli mye informasjon og ting som skal læres, men jeg tar det på strak arm og gjør så godt jeg kan. Det er mye spennende som skjer nå, og selve lanseringen av nettbutikken skal selvfølgelig blogges om!

//Har dere noen spennende prosjekter på gang?

Kilder

https://brisenshop.no/

https://inevo.no/oma-modellen/

https://logos-world.net/linkedin-logo/

Blockchain-teknologi

Det er ikke lett for oss forbrukere å vite hvordan produkter blir produsert. Er produktene som reklameres som bærekraftige faktisk bærekraftige? Det er vanskelig å si for vi har jo ikke nok informasjon i forbindelse med kjøpsbeslutningen og derfor kan vi forbrukere ofte bli manipulert.

Utfordringer før blockchain

Produkter har en lang livssyklus før de når ut til forbrukeren. En livssyklus kan være som følger: produksjon-distribusjon-salg-resirkulering.

Som følge av globaliseringen passerer produktene gjennom lange avstander, kulturelle områder, teknologiske, juridiske, politiske og teknologiske systemer før forbrukeren kan kjøpe og bruke produktet. I og med at vi ikke ser alle disse prosessene kan de som produserer bli fristet til å føle seg opportunistisk, altså utnytte omgivelser til egen fordel. Vi forbrukere stoler på den informasjonen vi får, og det er informasjon som er vanskelig å kontrollere.

Globalisering har også ført til lengre og komplekse forsyningskjeder. Her kan opportunistisk atferd føre til miljøskadelig og asosial atferd, noe som kan føre til «lemons»-markeder. I disse markedene vil de uetiske og ikke-bærekraftige produktene vinne over de beste produktene.

Så hva er egentlig blockchains?

Blockchain-teknologi kan avdekke inneffektiv og uetisk drift. Her har bedrifter mulighet til å kontrollere faktisk kvalitet gjennom hele forsyningskjeden. Blockchain-teknologi bidrar også til kostnadseffektiv transparens. Her det mulig med fullstendig dokumentering med tanke på bærekraft. I og med at vi forbrukere stoler på den informasjonen vi får, er det viktig å ha noe som kan kontrollere at informasjonen faktisk stemmer!

Provenance – en pilotteknologi

Provenance er et piltotteeknologi som gir alle stakeholder-gruppene muligheten til å se alle prosessene i forsyningskjeden og hver eneste transaksjon blir dokumentert. «Blockchain-teknologien er en kryptert database som inkluderer alle aktiviteter gjennom forsyningskjedene og gjennom kjeden ut til forbrukeren»(Nygaard, 2019, s.144). Alle transaksjoner blir dokumentert i såkalte «nodes» og all transaksjonsdata lagres i «blocks» som ikke kan endres eller manipuleres. Dermed blir det lettere å kontrollere opportunisme.

Gjennom «Peer to Peer «-teknologien åpner man opp for betalingsoppgjør uten at noen institusjoner er involvert. Denne teknologien gjør det mulig å spore et produkt fra et annet land gjennom hele forsyningskjeden frem til forbrukeren.

Blockchain-teknologi er en viktig bidragsyter i å ta fornuftige og bærekraftige beslutninger. Ved å se all informasjonen blir vi tryggere på at bærekraftige produkter faktisk er bærekraftige.

// Hva tenker du og blockchain-teknologi?

Kilder

Nygaard , A. (2019). Grønn markedsføringsledelse; Om bærekraftig entreprenørskap, strategi og markedsføring. Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad og Bjørke AS.

Grønn markedskommunikasjon

Hva er egentlig grønn markedskommunikasjon?

Markedskommunikasjon er en «pakke» av ulike kommunikasjonsformer. Gjennom disse kommunikasjonsformene skal budskapet kunne komme frem til markedet konsistent og tydelig. Kommunikasjonsformene skal understøtte hverandre i en enhetlig bærekraftig strategi. Grønn markedskommunikasjon handler i bunn og grunn at man ønsker å kommunisere et grønt/bærekraftig budskap til markedet.

Gjennom co-branding kan grønn markedskommunikasjon supplementeres eller dokumenteres. Da kombinerer bedriften produktets merkenavn med merkenavnet til for eksempel en miljøorganisasjon. Co-branding er med på å redusere usikkerheten forbrukere kan ha til forbruk av varer og det vil også bevise at produktet er i samsvar med menneske- og arbeidsrettigheter. Et eksempel på en sertifisert bedrift er Meny. Meny er den eneste dagligvarekjeden som er miljøfyrtårn-sertifisert. Meny rapporterer på energi, utslipp, innkjøp, kildesortering, matsvinn, plast, arbeidsmiljø og sunnhet (Meny, 2020).

Ulike kommunikasjonsformer

  • Reklame er en viktig kommunikasjonsform som er enveis og upersonlig massekommunikasjon. Men, på grunn av at man nå har muligheten til å følge kunders transaksjoner gjennom kortinformasjon/lojalitetskort og muligheten til å skreddersy tilbud gjennom sosiale medier, kan man også skape nye plattformer for tosidig dialog.
  • Personlig salg er mellom en selger og en kunde, altså tosidig dialog. Istedenfor å bare være begrenset av tidsrammer og tilstedeværelse, kan det i dag være knyttet til sosiale medier. Sosiale medier spiller ulike roller i ulike deler av kjøpsprosessen. I dag har man mulighet til å utføre personlig service døgnet rundt ved bruk av videoer/telefon i motsetning til før i tiden.
  • PR påvirker holdningen vår til en bedrift eller et produkt og er en omdømmebasert, ikke-betalbar kommunikasjonsform.

Negative effekter ved grønn markedskommunikasjon

Det er viktig at bedrifter kommuniserer på en troverdig måte, hvis ikke kan det oppfattes som grønnvasking, noe som har en negativ effekt på omdømme. Da bruker bedriften mer ressurser på å prøve å fremstille seg som «grønne» enn det de faktisk er. De bruker altså ikke like mye ressurser på å investere i en «grønn» bedrift. Man skjuler den faktiske informasjonen for kundene. Dette kan kalles for øko-opportunisme. En bedrift kan drive med grønnvasking gjennom branding, merkevare eller reklame som gir feil informasjon eller udokumenterte påstander for å fremstille seg som miljøvennlig.

//Hva tenker du om grønn markedskommunikasjon og grønnvasking?

Kilder

Nygaard, Arne (2019): Grønn markedsføringsledelse, om bærekraftig entreprenørskap, strategi og markedsføring. Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS

https://meny.no/Om-MENY/samfunnsansvar/meny-tar-miljoansvar-og-er-miljofyrtarnsertifisert/

Grønn innovasjon

Grønn disruptiv innovasjon

En disruptiv innovasjon er en ny markeds eller- teknologidrevet innovasjon som er så banebrytende eller omfattende at det krever en helt ny måte å tenke på. Innovasjonen forstyrrer eller endrer det eksisterende markedet ved å gjøre en eksisterende forretningsmodell irrelevant.

Utfordringer

Utfordringene for det eksisterende markedet er mange. Godt etablerte bedrifter ignorerer ofte de disruptive endringene, noe som fører til at det blir for sent og dyrt til å gjøre noe med. Det er heller ikke alle bedrifter som er like flinke til å tilpasse seg endringer, og det er ikke alltid like lett å se hvor fort endringer kan skje. For veldrevne bedrifter som er på topp, ser de ikke at teknologiske innovasjoner vil ramme dem. Derfor er det viktig å alltid holde seg oppdatert på teknologi, og alltid se muligheter til forbedring.

El-bilen – en revolusjonerende innovasjon

El-bilen er et eksempel på en grønn disruptiv innovasjon. Det var revolusjonerende da den første el-bilen kom. Tenk at man kan spare så mye penger på drivstoff, samtidig som at bilen er mer miljøvennlig enn vanlige biler! De hadde selvfølgelig noen utfordringer i forhold til rekkevidde og lading, men teknologien forbedres hele tiden og i dag konkurrerer de i et luksussegment. Flere og flere aktører i bilbransjen produserer el-biler og vi ser en rask spredning av bærekraftig el-teknologi i hele bilindustrien.

Fordelene med el-biler er mange! Den er billig i drift, for du trenger ikke å bruke penger på drivstoff og du sparer klima og miljø for masse klimautslipp. Du kan lade bilen hjemme, så du slipper å reise et sted for å «fylle» bilen og det er gratis parkering mange steder.

I dagens samfunn har det blitt mer status å eie en el-bil da det er ganske dyre biler, hvertfall Tesla. Det kommer stadig nye teknologiske nyvinninger og hvem vet, om noen år har det sikkert kommet en annen revolusjonerende endring i bilbransjen som gjør enda mer for klima og miljø!

//Hva synes du om disruptive innovasjoner?

Kilder

– Nygaard, Arne (2019): Grønn markedsføringsledelse, om bærekraftig entreprenørskap, strategi og markedsføring. Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS

Fra bruk og kast til gjenvinning

I dette innlegget vil jeg forklare forskjellen på en lineær og en sirkulær forretningsmodell og videre ta utgangspunkt i en bedrift som har tatt i bruk en sirkulær forretningsmodell.

Fra lineære til sirkulære forretningsmodeller

Den lineære forretningsmodellen (bruk og kast) vokste frem etter andre verdenskrig og er en effekt av kortsiktige krav til økonomisk vekst og velstand. Man tenkte mye kortsiktig i henhold til samarbeidspartnere og detaljistene tenkte mer på pris enn på hvordan varene ble produsert. Forbrukere tenkte heller ikke på hva som skjedde når man kastet produkter. Den sterke økonomiske veksten førte til betydelige negative kostnader for de sosiale og miljømessige omgivelsene noe som har fått oss til å innse at vi må tenke mer bærekraftig.

«Begrepet sirkulær økonomi gir oss en forståelse for hvordan produkters livssyklus fremover skal resirkulere materialer tilbake i verdikjedene samtidig som tilstrekkelige miljøhensyn tas» (Nygaard, 2019). Den sirkulære forretningsmodellen forholder seg til den tredoble bunnlinjen Bedrifter må ha evne og mulighet til å utforme strategier som kan respondere på endringer i eksterne forhold, noe som er viktig for å kunne overleve på lengre sikt. Det er viktig at vi tenker langsiktig!

Bilderesultater for sirkulær økonomi
https://www.dig2100.no/sirkulaer-okonomi-og-dets-pavirkning-pa-butikkbransjen/

Norsk Gjenvinning

Norsk gjenvinning er en bedrift som er ledende innen sirkulære forretningsmodeller. De samler inn lokalt avfall, foredler det og selger det videre som råvarer, noen som bidrar til å spare ressurser og redusere klimagassutslipp. Ved å gjenvinne blir råstoffet i produktet brukt på nytt og energiforbruket ved å gjenvinne er som oftest lavere enn ved å fremstille et helt nytt produkt.

Et eksempel på hvordan de jobber bærekraftig med en sirkulær forretningsmodell er deres arbeid for å redusere matsvinn. Norsk Gjenvinning og Multivector har utviklet en tørkeprosess for matavfall. Matavfall inneholder flere ressurser som er både kritiske og begrensede og i tørkeprosessen blir matavfall omdannet til et luktfri tørrstoff som enkelt kan lagres og transporteres. Dette tørrstoffet er ideelt for produksjon av biogass og biogjødsel, noe som igjen kan brukes til for eksempel oppvarming eller ny matproduksjon.

Det er stadig flere bedrifter som får sirkulære forretningsmodeller, noe som er utrolig bra i forhold til bærekraft. Jeg synes hvertfall det er fint å tenke på at vi blir mer opptatt av hvordan varer produseres og hva det har å si for klima og miljø. Ved at vi blir flinkere til å resirkulere hjemme, blir det enda mer effektivt for bedrifter som Norsk Gjenvinning å gjenvinne!

//Tenker du på hvordan varer blir produsert, og hva som skjer etter du kaster de?

Kilder

https://www.nggroup.no/baerekraft/baerekraftrapport-2016/sirkulaeroekonomi/sirkulaeroekonomi-i-praksis/95-prosent-gjenvinning-av-biler/

https://www.nggroup.no/baerekraft/baerekraftrapport-2016/sirkulaeroekonomi/sirkulaeroekonomi-i-praksis/

Nygaard, Arne (2019): Grønn markedsføringsledelse, om bærekraftig entreprenørskap, strategi og markedsføring. Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS

Sammen kan vi redusere matsvinn!

Bærekraftig utvikling

I forbindelse med en oppgave vi har fått på skolen, vil jeg gjerne skrive litt om bærekraft og too good to go. Først vil jeg begynne med å definere bærekraftig utvikling, for hva er det egentlig? FN definerer det slik: «Utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov«. Sosiale forhold, klima & miljø og økonomi må fungere sammen for man skal kunne kalle noe bærekraftig. FN har lansert 17 bærekraftsmål som utgjør en plan for bærekraftig utvikling.

Jeg ønsker å fokusere på bærekraftsmål nr 12, ansvarlig forbruk og produksjon. En av delmålene her er å redusere matsvinn, noe Too good to go jobber aktivt med. Det er et genialt konsept der man kan kjøpe mat som skal kastes – selv om maten er spiselig.

Hva er matsvinn?

Matsvinn er all spiselig mat, som av forskjellige årsaker ender i søpla. Flere milliarder tonn med spiselig mat havner i søpla hvert år. Det er et globalt problem og vi kan gjøre noe med det! Matsvinn er dårlig for både klimaet, samfunnet og økonomien. Når svinnet brytes ned slippes det ut metan, det er dårlig for økonomien og det er urettferdig når man tenker på alle menneskene som lever i sult. «Det er ikke bare maten som havner i søpla, men også alle ressursene som ligger bak det å produsere, foredle, frakte og oppbevare maten». (Too good to go)

Hvordan fungerer too good to go?

Too good to go har en app du kan laste ned på mobilen. Der kan du søke etter spisesteder som selger x antall forundringsposer. Du kjøper gjennom appen, så drar du og henter rett før stengetid. Enkelt og greit! I en pose får du mat som ikke har blitt solgt i løpet av dagen.

Bilderesultater for too good to go logo

https://toogoodtogo.no/no

Vi må bli flinkere til å bruke det vi har stående i skapet og vi må bli flinkere til å ta vare på og spise rester. Mat holder seg som oftest lenger enn man tror. Ett par tips for å bidra til å redusere matsvinn er å planlegge handleturen og prøve å ikke handle mer enn to ganger i uka. Det å gå på butikken uten å vite hva du skal ha, eller hvis du er sulten fører til impulskjøp. Er du fysen på noe, eller trenger et brød – sjekk om cafeen ned i gata har lagt ut too good to go!

Kilder:

https://www.fn.no/Tema/Fattigdom/Baerekraftig-utvikling

https://toogoodtogo.no/no/movement/education/matsvinn-et-globalt-problem

https://toogoodtogo.no/no

//Hva tenker dere om Too good to go og hvordan de jobber for nå bærekraftsmålene?